Tannlegekontoret ligger i kjelleretasjen i huset mitt, Villa Rosa p? Rong i Øygarden, med utsikt ut over havet, i fredelige omgivelser og med hjemlig atmosfære.
 
Her arbeider klinikkassistenten min og jeg, og her har vi det fint ! Masse trivelige mennesker fra fjern og nær finner veien til oss selv om vi befinner oss ca. 40 min. kjøring fra Bergen.  Og vi elsker å jobbe etter holistiske prinsipper, altså med tanke på at en tann ikke bare er en tann men også en del av et menneske.
 
Slik at vi først og fremst behandler mennesker - som da enten har - eller gjerne også mangler tenner.

Det er viktig å ha fokus på personen/pasienten på en slik måte at han/hun kan slappe av under behandlingen - ingen skal sitte der stiv av skrekk mens vi borer i vei og er fokusert kun på tann-problemet !  Ofte kan det i tillegg til hyggelig småprat hjelpe med litt healing som avslapningsmetode for mennesker som i utgangspunktet har tannlegeskrekk.

Dette skjer som regel automatisk uten at en trenger å si så mye om det. Jeg arbeider jo også som healer og det er heldigvis vanskelig å "skru av" denne funksjonen når jeg arbeider med mennesker som trenger hjelp på et eller annet plan - enten det gjelder tenner eller noe annet. Mang en gang har jeg hørt folk si at de slapper så godt av at de nesten sovner - og det har faktisk hendt at folk har sovnet og til og med snorket i behandlingsstolen.

Foruten den menneskelige siden har vi den faglige siden av tannlegejobben. Det er selvsagt viktig hvilke materialer vi putter inn i menneske-kroppen. Derfor sluttet jeg å bruke amalgam allerede i 1988, som var så snart som det etter hvert begynte å komme alternative fyllingsmaterialer på markedet.

På den tiden hadde jeg fått en fullstendig "sperre" følelsesmessig - og klarte ikke lenger å få meg til å anvende amalgam.  På en uforklarlig og intuitiv måte sanset jeg bare at amalgam i tennene var skadelig for helsen - og tok denne følelsen på alvor. Noe jeg er svært glad for i dag. Miljødepartementet har med virkning fra 1. januar 2008 fastsatt et forbud mot bruk av kvikksølv i produkter i Norge.  Amalgam er nå med et par unntak forbudt brukt i Norge.  Fra og med 2011 vil det være totalforbud mot bruk av amalgam her i landet.

Først i juli 2003 offentliggjorde helse og sosial-departementet en oversikt over anbefalte tannfyllingsmaterialer der amalgam ikke lenger stod på listen. Og ved begynnelsen av 2007 så vi flere tv-programmer som særlig tok opp seinskadene som tannlegeassistenter som har behandlet mye amalgam har blitt utsatt for.  Spør du meg har nok både pasienter og tannleger blitt påført lidelser... Det er kvikksølvet i amalgamet som er skadelig, men dette er først skadelig når det blir frigjort som gass. Slik frigjøring skjedde i særlig stor grad i den tiden da tannlegeassistentene  først blandet amalgamet for hånd med morter - og derettet "rullet" det ferdigblandete amalgamet i en tynn lerret-klut imellom fingrene og tilslutt presset kvikksølv-overskuddet ut gjennom denne kluten ! Jeg ønsker ikke  å gå nærmere inn på skadevirkningene akkurat her, men kan henvise interesserte til å lese bladet "Tenner og Helse".  Her kan en finne mye stoff og linker til artikler om emnet.

Når det gjelder hvilke materialer jeg bruker i min tannlegepraksis, er det alltid materialer som er godkjent av NIOM, altså av Nordisk Institutt for Odontologiske Materialforskning:

Kompositt, populært kalt hvite fyllinger: 
Dette er et plast-basert fyllingsmateriale der ca. 40-50% av fyllingsinnholdet består av plast og hovudbestanddelen, ca. 50-60% er bittesm? porselens-partikler. Denne blandingen tilfredsstiller de fleste krav til et tannfyllingsmateriale. Plast-delen gjør at fyllingen blir spenstig og tåler de temperaturforandringene som opptrer i munnen. Porselens-partiklene gjør fyllingen sterkere og i stand til å tåle tygge-trykket som kommer ved biting og tygging av maten. Et komposittfyllingsmateriale er mykt n?r en fyller det i tannen og dette herdes lag for lag ved hjelp av ultraviolett lys mot tannen.

Porselens-innlegg:  
Disse ble brukt i større utstrekning for noen år tilbake, men etter en tid oppdaget man at disse hadde tendens til å sprekke på tynneste pkt. av innlegget, fordi de var altfor stive til å motst? tyggetrykket over tid. Følgelig blir de ikke brukt i særlig stor utstrekning nå lenger.

Porselenskroner og porselen/gull-kroner: 
Disse to kronetypene blir mye brukt når en har for lite tannsubstans igjen til ? kunne bygge opp igjen tannen med fylling (eller evt. porselensinnlegg). Eller om en har m?rke eller misfargede egne tenner eller kanskje ogs? har uønsket tannstilling i godt voksen alder. I slike tilfeller kan kroner på f.eks. fronttennene være redningen. I samme slengen får en både den fargen en ønsker og estetisk tilfredsstillende tenner. Er en tann rotfylt, lager en gjerne en stift-krone, fordi en da m? feste kronen ved hjelp av en stift inne i rotkanalen. Porselen/gull-kroner vil si at porselenet er brent fast på et underlag av hvitt gull, som gjør den ferdige kronen mye sterkere enn en ren porselenskrone. Det går ikke an å se på det ferdige produktet om kronen har en gullkjerne, fordi alt gullet dekkes av porselenet som kommer utenpå. Porselenskroner og porselen/gullkroner er veldig stabile i fargen. De misfarges ikke av kaffi, te, rødvin eller nikotin, slik som egne tenner lett gjør og de slites heller ikke ned noe særlig, fordi porselen er et veldig slitesterkt materiale.

Dersom noen tenner mangler i tannrekken, kan en lage porselen/gull-broer for æ få inn erstatningstenner i lukene. En må da slipe til nabotenner som pillar-tenner på en slik måte at det ferdige resultatet kan bli både sterkt og pent.

Bleking av tenner: 
Dette er stadig mer populært og utføres enten i tannlegestolen eller av pasienten hjemme. Begge metoder er gode, men skal jeg anbefale noe optimalt, vil det være en kombinasjon av begge deler. På vårt kontor har vi en rimelig pakkeløsning, der pasienten først får tannbleking utført i stolen og deretter får med seg blekeskinner og blekegele som han/hun kan bruke ved behov for oppfrisking hjemme. Dette er en veldig mye brukt løsning der pasienten først oppnår et godt resultat hurtig og deretter med små anstrengelser kan opprettholde resultatet videre.

Proteser lages det fremdeles en del av, selv om det heldigvis er slutt på den tiden da det var moderne og helt vanlig å trekke ut tennene får konfirmasjonen.  De fleste fikk da inn helprotese i begge kjever etter først å ha gått tannløs i 3 måneder ! 

I våre dager er det helst pasienter med store tannkjøtt-problemer som til slutt velger å trekke problemtennene sine og få inn en helprotese. Når det f?rst er nødvendig går det utrolig bra å venne seg til en slik protese, så etter en ukes tid er de fleste godt fortrolige med løsningen. I tillegg er de selvsagt glade for å være ferdige med plager med smerter og  tenner som løsner. Det lages både hel- og delproteser, alt etter om man har trukket alle tennene eller bare enkelte. Økonomisk sett er det rimeligere med en protese enn med broer og i mange tilfeller er dette avgjørende for hva en velger.

Implantater:  
Disse er titanskruer som skrues ned i kjevebeinet i på forhånd utborede hull for så å gro fast inne i kjevebeinet.  Etter en viss tid, ofte ca. et halvt år, blir skruene brukt som tannrøtter eller pillarer som en kan feste en bro, evt. en protese til.

Når det gjelder tenner som mistes pga tannkjøttbetennelser (gingivitt og periodontitt) er det mulig å få støtte fra NAV enten en velger protese eller broer som tannerstatning. Også når det gjelder en del systemiske sykdommer og langvarig medisinbruk med bivirkninger som rammer tennene og støttevevet rundt, vil det offentlige kunne dekke en del av utgiftene til å gjenopprette tannsettet. Men her er det viktig at pasienten har gått til regelmessig tannbehandling hos sin fasttannlege de senere år.  Pasienten må dessuten skaffe til veie legeerklæring som dokumenterer grundig hvilke medisiner som har medført skader på tannsettet, hvilken dosering medisinene har blitt tatt i og hvor lenge vedkommende har brukt medisinene. Det er særlig medikamenter som fører til munntørrhet som over tid fører til mye hull (karies) i tennene. Det siste er viktig å merke seg for alle som bruker medisiner. Spør gjerne legen din om dine medisiner har slike bivirkninger og om det finnes alternative medisiner som ikke har slike bivirkninger.  Ved munntørrhet kan det i tillegg til god munnhygiene være til god hjelp for tannhelsen om en skyller munnen og tennene ofte med vann.